Bygningsfysikkdag 2017

For trettende året på rad arrangerer NTNU og SINTEF Byggforsk Norsk bygningsfysikkdag. Konferansen er et viktig treffpunkt for bærekraftig byggeskikk. "Nullutslippsbygg" og bygningsintegrert solenergi gjør sitt inntog.

11.12.2017

 

Med egen nærvarmesentral på Byåsen i Trondheim

I disse dager ferdigstilles en ny bolig på Byåsen i Trondheim med egen "nærvarmesentral" og et oppvarmingsbehov som slett ikke er til å bli skremt av. Les mer:

12.10.2017

 

Vi har fått ny kontoradresse:

Vi har flyttet til Kongens gate 60, 7011 Trondheim. (5. etg)

05.10.2017

 

Etterisolering av eldre mur og teglsteinsbygg kan være utfordrende , men det finnes alltid en løsning.

Innvendig etterisolering av mur yttervegger har vært ansett som et risikabelt tiltak som nærmest har blitt frarådet. Men for å oppgradere eldre murvegger der man ønsker å bevare fasadene av estetisk eller kulturhistoriske hensyn, er isolering fra innsiden den eneste løsningen. Hvis de riktige forutsetningene er på plass, kan innvendig etterisolering av murbygninger gjennomføres på en faglig forsvarlig måte. Les mer..

15.08.2017

 

Brannvinduer med svært gode U-verdi tilgjengelig på markedet. Les mer:

02.08.2017

 

Stopp luftlekkasjene i gamle trehus

Har du et trekkfult eldre trehus og vurderer rehabilitering og oppmaling? Les mer:

26.06.2017

 

Vi leter etter risiko-konstruksjoner i kjellere. Og vi finner flere av dem med varmekamera.

På 1980-tallet ble det begått mange alvorlige byggefeil i forbindelse med kjellere og sokkeletasjer i boliger over hele landet, nemlig Multi-murkonstruksjonen. Denne har kostet noen huseiere dyrt. Les mer:

11.05.2017

 

Hvor mye koster en tetthetskontroll ?

Dette er et spørsmål vi av og til får. Og svaret er : Det kommer alt an på hva kontrollen innebærer. Les mer:

16.02.2017

 

Stor og omfattende tetthetskontroll på Møre

Å måle tetthet og lekkasjetall i store bygg etter NS EN ISO 9972:2015 krever kunnskap, kompetanse og ressurser.

15.02.2017

 

Egenprodusert solenergi på avd. Fosen.

September 2015 ble et «småskala» PV solenergianlegg satt i drift på vår forsøksstasjon på Stadsbygd, Fosen. Anlegget er på 1,5 kWp og består av 5 IBC polysol paneler, koplet opp over GRID-inverter og leverer timevis 220V overskuddskraft til nett. Her kan vi løpende følge med anleggets operative drift, produksjon av energi, effekt, foruten kvaliteten på spenning og frekvens . Anlegget er bakkemontert 45o sørvent, og forskyner både eget hus og nabolaget med fornybar solenergi.

16.01.2017

 

Rapport «bærekraftig oppgradering av borettslagsblokker» Ny utgave.

Enøkplan as tildelt tilskudd fra Husbanken for å utarbeide plan for "Bærekraftig oppgradering av borettslagsblokker»

28.09.2016

 

Framtida er her. Les ditt strømforbruk "live"

Om «smarte strøm målere» AMS

20.09.2016

 

Flere klagesaker på trekk fra vinduer i nye boliger

Enøkplan har hatt flere klagesaker på «Trekkproblemer» fra vinduer i nye boliger.

29.08.2016

 

1800-talls uisolert tømmerhus med parafinfyring endret til TEK-10 standard på Nedre Charlottenlund I Trondheim

Å kombinere eldre og moderne arkitektur kan være en krevende øvelse.

11.08.2016

 

Skal du støydempe huset må du også tenke varmeisolering og energi

Et vellykket støyisolert hus kan også være et vellykket varmeisolert hus, vel og merke dersom dette er planlagt. Mye er helt lik tenkemåte, men fagene akustikk og energi må koordineres.

29.06.2016


Vi får stadig henvendelser fra huseiere av eldre murbygninger som ønsker å gjøre energieffektive tiltak for redusert energibruk og økt komfort.


Rekkehus fra 1918- i teglstein hulmur på gråsteinkjellemur.
Husene er omfattet av verneklasse C i Trondheim (Foto Enøkplan as)


Innvendig etterisolering av yttervegger har vært ansett som et risikabelt tiltak som nærmest har blitt frarådet. Men for å oppgradere eldre murvegger der man ønsker å bevare fasadene av estetisk eller kulturhistoriske hensyn, er isolering fra innsiden den eneste løsningen. Hvis de riktige forutsetningene er på plass, kan innvendig etterisolering av murbygninger gjennomføres på en faglig forsvarlig måte.



Bygård i Trondheim fra 1912 oppført i mur og tegl og med verneklasse C (Foto Enøkplan as)

.

Kritiske punkter ved utførelse ved innvendig isolering av murvegger:

·         Innvendig overflate må rengjøres grundig før ny isolasjon legges på. Tapeter og strier må fjernes.

·         Innvendig isolering kan utføres ved å montere bindingsverk av slissede stålprofiler, kombinert med mineralullisolasjon og en dampsperre. Alternativt kan man bruke kompakte konstruksjoner uten stålstendere eller treverk. Eksempler er rehabblokk av lettklinker, eller et stivt isolasjonsmateriale som klebes og/eller skrus til veggen og som pusses eller platekles på innsiden.

·         Den innvendige etterisoleringen må gjennomføres med god lufttetting i skjøtene og mot overganger. Er man usikker på fukttilstanden i veggen, kan det være aktuelt å bruke kapillæraktiv isolasjon eller en «intelligent» dampsperre med variabel dampmotstand.

 

Antikvariske bygg og aktsomhetskart

Svært mange eldre murbygninger har yttervegger med mangelfull varmeisolasjon og massive kuldebroer. Flere av disse bygningene har et antikvarisk verneverdig eksteriør, som ønskes beholdt. De fleste kommuner har et såkalt «aktsomhetskart for verneverdige bygg og kulturminner.Disse kartene viser vanligvis

·         bygninger, områder og registrerte arkeologiske kulturminner, fredet etter kulturminneloven

·         antikvarisk verdivurdering av bygninger ( klasse A, B og C )

·         bevaringsområder i reguleringsplan og hensynssoner i Kommuneplanens arealdel med hensyn om vern etter plan- og bygningsloven





Fig. over: Utrdrag fra "aktsomhetskart i Trondheim

 


Utvendig isolering med f.eks aerogel, et svært isolerende puss, kan være et alternativ, hvor eksteriøret kopieres og bevares. Dessverre er kostnadene for denne metoden svært høy.

Innvendig etterisolering kan da være det eneste alternativet hvis varmetapet gjennom veggen skal reduseres.  Innvendig isolering kan være en risikabel metode, da spesielt under terreng.

Mangelfull planlegging og utførelse av innvendig etterisolering kan føre til fuktskader og frostskader

på teglsteinsfasader. Rapport fra Sintef  beskriver hva som må til for at innvendig etterisolering av

yttervegger i eldre murbygninger kan gjennomføres med godt resultat. For å unngå fuktskader

forutsettes at veggen er tørr og at den ikke tilføres fuktighet fra utsiden. For å unngå frostskader i

teglsteinsfasader forutsettes at steinen er frostbestandig og har lavt fuktopptak. Dessuten må den

innvendige etterisoleringen gjennomføres med god luft- og damptetting. 

 

For å finne ut av om en murbygning kan etterisoleres innvendig er det viktig med tidlig

tilstandskontroll. Det er spesielt viktig å kontrollere fukttilstand og bæreevne. Innmurte bjelkeender

med råteskader må skiftes ut. En vurdering av slagregnsbelastningen ut fra bygningens beliggenhet,

antall etasjer og skjermingsforhold bør også gjennomføres. Ved innvendig isolering kan det være svært utfordrende å få til en reduksjon av varmetap ved kuldebroer i fasaden. Varmetap ved kuldebroer og kondensfare i veggen bør derfor alltid vurderes ved hjelp av varmetekniske og fukttekniske

beregninger. For å unngå en økt risiko for frostskader bør man i tillegg gjennomføre en prøving av

teglsteinens frostbestandighet i forbindelse med oppgradering av teglsteinsfasader. 

 

Impregnering av teglsteinsfasader kan effektivt redusere opptaket av vann ved slagregn på fasaden.

Impregnering reduserer også fuktbelastningen på eksisterende, innvendig overflate. Det bør brukes

impregneringsmidler som er vannavvisende og fargeløse, har god inntrengningsevne og ikke

reduserer dampåpenheten til materialet. God effekt av impregneringen krever at veggen ikke har

sprekker eller riss som kan føre til kapillært sug av regnvann. 

 

Innvendig overflate må rengjøres grundig før ny isolasjon legges på. Tapeter og strier må fjernes.

Innvendig isolering kan utføres ved å montere bindingsverk av slissede stålprofiler, kombinert med

mineralullisolasjon og en dampsperre. Alternativt kan man bruke kompakte konstruksjoner uten

stålstendere eller treverk. Eksempler er rehabblokk av lettklinker, eller et stivt isolasjonsmateriale

som klebes og/eller skrus til veggen og som pusses eller platekles på innsiden. Ved usikkerhet om

fukttilstanden i eksisterende vegg kan det være aktuelt å bruke kapillæraktiv isolasjon eller en

«intelligent» dampsperre med variabel dampmotstand. 

 

Kilde: SINTEF  Rapport "Fuktsikker innvendig etterisolering  av mur- og betongvegger"  (Peter Blom) .
Faglig Kontakt  Michael Klinski, Seniorforsker

Last ned hele rapporten fra sintefbok.no



 


Levert av