Ytre Haltveg  64, Stadsbygd varmeisoleres og oppgraderes til tidsmessig nivå (Oransj B)

Boligen er oppført i 4» bindingsverk i 1955 med tilbygg 1986. Huset. har vært preget av dårlig komfort, høyt varmetap, utilsiktet trekk og med målt lekkasjetall n₅₀=8. Med "fritt leide" rett ut mot åpne Trondheimsfjorden er huset svært værutsatt.

Lavenergibolig kl 1

For å oppnå en "Lavenergibolig klasse 1, utføres beregninger og målinger etter alle "ingeniørkunstens regler" som verifiserer oppfyllelse av:

-Termisk komfort
-Varmetapstall
-Årlig netto energibudsjett etter NS 3031
-Årlig levert energi
-Beregning av normalisert kuldebroverdi NKV
-Bekreftelse av inputverdier
-Trykktestrapport NS 13829
Termografirapport NS 13187

Kravene til Lavenergibolig innfrir og overgår på enkelte punkter krav i byggeregler TEK17.og skal ifølge NS 3700 måles og dokumenteres.

Yttervegger.
Man antok først at veggene var uisolerte. Det skulle vise seg to vegger var isolert med steinull mens de øvrige var uisolerte. Dette ble nå utbedret og rettet opp. I tillegg ble bjelkelag i etasjeskiller ilagt noe isolasjon for å redusere infiltrasjonsvarmetapet til huset.


Fig.2 (Foto Enøkplan as)

Hovedbygg tileggsisoleres  til 220mm mineralull (50+100+50+20) og 19mm Hunton vindtettplater med fals . Ny U-verdi =016 W/m2K.
Tilbygg får totalt 200mm kl 34 mineralull og 19mm Hunton vindtettplater. Ny U-verdi=0,17 W/m2K


Fig.3 Prinsipptegning av yttervegg


Ferdig yttervegg 330 mm . Dette burde holde. Eller? (Foto Enøkplan as)

Fig. Ferdigisolert og tett hus april 2022

Vinduer og skyve-hevedør
Vinduer og heve-skyvedør med 3-lags glass og U=0,7-1,0 W/m²K (Gjennomsnitt U=0,9) er tidligere montert i huset. Ferdig hus får i dette tilfellet noe "inntrukket" plassering i ytterveggen.
Dette er nok ikke "ideell" plasseing, som ifølge boka skal være i flukt med vindsperra, altså ute ved kledning. I vårt tilfelle her er kuldebrobidraget  kompensert med 19mm Hunton trefiberplater og vil i praksis være neglisjerbart.

Kuldebrobryter

Kuldebroer og spesielt overgang kjellervegg mot bunnsvill påmonteres kuldebrobryter 50-100mm
+19 mm Hunton trefiberplater sikrer "sømløs" og kontinuerlig kuldebrobryter mot stenderverk i veggen.

Fig.4 (Foto Enøkplan as)

Lekkasjetall blir utfordringen. Termografi avslører "syndebukkene"

Målt lekkasjetall før rehabilitering ble målt til n50=8,0. Etter isolering og vindtetting av hele boligen, sank lekkasjetallet til n50=4,5. Termografiundersøkelse har så lokalisert og gitt oss full oversikt over de gjenstående luftlekkasjer i huset. For å få lekkasjetallet ytterligere ned til n50=1,0  og lavere, må "energityvene " registreres og utbedres. 

Under følger oversikt over hvor disse luftlekkasjene befinner seg. Alle termogrammer tatt med 50Pa stabilt differansetrykk.

Lekkasjer fra utette vindusventiler

Fig.5 (IR-image Enøkplan as)


Lekkasjer rundt pipegjennomføring til  loft


Fig.6 (IR-image Enøkplan as)


Lekkasjer fra utett loftsluke


Fig.7 (IR-image Enøkplan as)

Luftlekkasjer fra loft 

Fig.8 (IR-image Enøkplan as)


Luftlekkasjer fra loft  og fra knevegg mot loftsrom



Fig.9 (IR-image Enøkplan as)



Lekkasjer i og rundt 3 stk ovner. (Disse var ikke godt nok tettet)

Fig.10 (IR-image Enøkplan as)


Lekkasjer fra trapperom til kjeller. 

Fig.11 (IR-image Enøkplan as)


Store lekkasjer i og rundt utett kjellerdør


Fig.12 (IR-image Enøkplan as)



Utettheter rundt inngangsdør



Fig.13 (IR-image Enøkplan as)

Generelt
Yttervegger , overganger, sammenføyninger, vegghjørner holder svært god tetthet.

Kjeller og kjellervegger

Kjellervegger ble 2011 fuktsikret og utvendig varmeisolert med 100mm XPS drensplater fra bankett og helt opp. Kjellervegger påføres utvendig beskyttende plater. 

Loft

Kaldt lufta loft tilleggsisolert med 300mm mineralull kl 37. God 2-sidig utlufting langs raft  med luft bak ytterkledning som føres inn i loftsrom. 

Ventilasjon

Boligen ventileres med balansert ventilasjon type LUNOS e² 4 stk veggmonterte ventilatorer som opererer «i par» hver med kapasitet 60m3/t  

Fig 15 Lunos e2 (Fra brosjyre)

Mens den ene trekker ut luft fra boligen, tilfører den andre frisk filtrert uteluft. Hvert 70. sekund vendes luftretningen i begge enheter. Systemet baseres på prinsippet om regenerativ varmegjenvinning. Boligen får luftoverstrømning fra rom til rom via støydempede overstrømningsventiler.

Et passivt keramikkelement i ventilatoren akkumulerer varme fra utgående luftstrøm.  Lagret varmeenergi i elementet tilbakeføres til friskluften som tilføres rommet når viften reverserer luftstrømmen. Med samme luftvolum inn som ut opprettholdes trykkmessig balanse. Oppgitt varmegjenvinning 82% I tilegg får boligen behovstyrt kjøkkenavtrekk og fuktstyrt baderomsavtrekk. SFP faktor oppgitt til imponerende SFP=0,25

Fig.14  Viser "desentralisert ventilasjon" type LUNOS e2 i drift på dagligstua. Etter et års drift virker systemet helt greit og gir åpenbart tilstrekkelig luftveksling. Betjeningstablå på vegg gir flere muligheter til drift av disse med bl.a redusert/forsert  drift   (IR-image Enøkplan as)

Energiforskyning

Huset er basert på romoppvarming ved L/L varmepumpe, vedfyring med rentbrennende peisovn og direkte elektrisk fyring med termostat og Ur-funksjon. Det monteres «transport-vifte» for overføring av overskuddsvarme fra stue til 2. etg. Huset har egen solenergi fra et mindre bakkemontert solcelleanlegg som forskyner huset med 1,2 kWP Anlegget vurderes utvidet og med batteribank og mulig «plusskundeavtale» med nettselskap.


Kildesortering-ryddig byggeplass
Snekkerlag har selv tatt initiativ til aktiv kildesortering i 6 fraksjoner som fraktes til kommunalt avfallsdeponi.

Energisparing-kost - nyttevedier
Tiltakene vil redusere husets varmetapstall med 56%






 Varmetapsbudsjett før oppgradering


Varmetapsbudsjett  etter oppgradering