Måling og kontroll kan forklare høyt energiforbruk. 

Når et bygg har høyre energiforbruk enn forventet, kan årsaken være opplagt eller sammensatt. Bygningers varmetap skyldes alltid summen av transmisjonstap gjennom vegger,tak og golv+ infiltrasjonstap (trekk og utettheter) + ventilasjonsvarmetap. Avviket kan også skyldes teknisk anlegg eller brukerrelaterte forhold. Enøkplan as har ressurser, erfaring og kompetanse til å avdekke og dokumentere "syndebukken".

En vesentlig del av byggskader og problemer som forekommer i bygg, skyldes fukt i en eller annen form. Fukt i seg selv er ikke skadelig, men i for store mengder på feil sted kan fukt medføre store kostnader og problemer. Kontroll og måling kan forebygge problemer eller dokumentere tilstand.

Vi har dataloggere som over perioder på dager og uker, måler og dokumenterer relativ luftfuktighet (%Rh) og temperatur .

Byggtermografering og måling av bygningers tetthet.

Generelt om tetthetskontroll og termografi 

Tetthetskontroll og byggtermografi utføres etter standardisert metode.gitt i 
NS 13187, NS 13829 og ISO EN 9972 (2015)

Målinger utføres av kvalifiserte, sertifiserte termografører. 

Sertifikat termografi trykktest.pdf

Grunnleggende nytte av tetthetskontroll og byggtermografi

I bygningers ytterkonstruksjoner vil det alltid forekomme utettheter. Det kan være utettheter i selve konstruksjonen på grunn av skader, oppsprekking, dårlig utført matrealskjøter eller utette fuger, tilslutninger mellom forskjellige bygningsdeler, eller ved gjennomføringer av rør eller kabler. Ved vind eller trykkforskjell mellom ute og inne kan vi få luftstrøm gjennom utetthetene. Uteluft som anblåser veggisolasjonen reduserer dens varmeisolerende evne og kan medføre trekk inn i oppholdsonen. Infiltrasjonstapet gir økte oppvarmingskostnader, komfortproblemer og kan gi store skader på bygningskonstruksjonen. Med varmekamera og stabilt undertrykk lokaliseres og dokumenteres avvikene. Andre termiske avvik som kuldebroer, uregelmessig isolasjon , mangelfull isolasjon etc kan også avdekkes.

Byggeforskriftenes tetthetskrav
Det har lenge vært krav til tetthetsnivå i bygg, men først de senere år vært gjenstand for måling og kontroll. :

Forskrift	Frittliggende småhus	Rekkehus inntil 2 etasjer	Andre bygninger
TEK  2007 /2010 (Utgått)	≤ 2,5 1)	≤ 1,5 1)	≤ 1,5 1)
TEK 2010 rev 2017 Ny	0,6 (1,5)	0,6 (1,5)	0,6 (1,5)
Passivhus NS 3700	≤0,6	≤0,6	≤0,6
Passivhus NS 3701	≤0,6	≤0,6	≤0,6

Tabell 1 Nye krav til lufttetthet n50 (m3/m3h) i byggeteknisk forskrift (2017) og i NS 3700 «Kriterier for lavenergihus og passivhus.» ¹⁾ Ved omfordeling mellom energitiltak aksepteres minstekrav lekkasjetall n50 ≤1,5. (Tall i parentes er minstekrav)

Målemetode
I småhus måles lekkasjetallet med trykkmetoden som er definert i NS-EN ISO 9972:2015. Metoden er også beskrevet i Byggforskserien, men må modifiseres noe etter nye retningslinjer. Målingen gjennomføres ved at en fleksibel plastdør med vifte og måleutstyr for måling av luftmengder  (”Blower-door”) settes inn i en av byggets ytterdører. Alle tilsiktede åpninger i byggets klimaskjerm tettes (ventilasjon, uteluftventiler, avtrekksventiler, peisspjeld og ovnsventiler, etc). Ytterdører og vinduer holdes lukket, mens innerdører skal stå åpne. Systemet vil under tetthetskontrollen måle all utilsiktet luftlekkasje og sammenhørende  trykkforskjell mellom ute og inne. Lekkasjetallet n50 beregnes da som forholdet mellom samlet luftlekkasje og husets innvendige volum:
 
n50  = Ṽ / V   (m3/h m3)
 
hvor:
 
n50= h-1
 
Ṽ =  Målt lekkasjeluftmengde (m3/h)
 
V =(m3)
 
Korrekt oppmåling og beregning av volumet er avgjørende for beregningen av lekkasjetallet. Volumet skal beregnes ved å multiplisere innvendig golvareal (BRA). Volumet av innvendige vegger og mellombjelkelag er inkludert.
 
Lufttetthetsmåling av større næringsbygg
Tetthetskontroll av større næringsbygg utføres i prinsippet etter samme metode (NS EN ISO 9972:2015)
Større næringsbygg krever økte vifteressurser for å oppnå tilstrekkelig trykkforskjell mellom ute og inne. Tetthetskontroll av store næringsbygg utføres derfor med flere vifter (Blowerdoor) eller ved bruk av byggets viftesystem etter «manuell metode»
 
Byggtermografi
Byggtermografi (NS13187) utføres ved stabil trykkdifferanse (undertrykk) mellom ute og inne på 50Pa, Trykkforskjellen skapes ved bruk av Blowerdoor-system eller annen mekanisk vifte.
Metode og utstyr beskrives normalt i termografirapporten.

Termogram er et bilde tatt med varmekamera basert på infrarød teknologi. Termogrammer tolkes ved å lese fargene. Lyse farger indikerer høyere temperatur på objektets overflate, mørkere farger indikerer lavere temperatur. Termogrammene (se fig. 1) ledsages av temperaturskala (Referanse) som er unikt for hvert enkelt termogram. Rammer eller merkede punkter/streker i termogrammet er lagt inn for å hente ut temperaturinformasjon. Analyse av termogrammet kan gi informasjon om årsaken til det termiske avviket. Man kan også se hvor trekken kommer ifra og utifra dette tolke årsaken til utettheter og varmetap.


Termogram og foto (50 Pa) viser vindu med trekk. Mørke farger viser kald flate, Her skyldes kalde feltet trekk fra innfeste av vinduskarm. (Enøkplan as)

Normalt begrenses kravene til termisk komfort til en oppholdssone f. eks en kontorplass eller ved sittegruppe på stua. Oppholdssonen begrenses horisontalt av gulvet og et plan 1,8 m. over gulvet. Vertikalt begrenses sonen av loddrette plan parallelle med rommets vegger, i en avstand av 0,6 meter fra disse. Det kan være utfordrende å måle trekk ved disse avstander i selve oppholdsonen. Det er derfor vanlig å måle ved selve lekkasjepunktet, ofte ca. 20 – 30 m.m. avstand. Luftlekkasjer kan skyldes flere forhold. Luftlekkasjer gjennom yttervegg skyldes vanligvis at vindtetting ikke er tilfredstillende montert eller er defekt. Utelufta vil dermed kunne infiltrere veggkonstruksjonen og finne veg inn til oppholdsrom. Drivkreftene kan forårsakes av vindtrykk eller undertrykk i bygget. Luft har en tendens til å finne de minste lekkasjepunkter. Gjennomblåsning kan skje ved utettheter i vindtettingssjikt eller i skjøter og sammenføyninger rundt vinduer eller tekniske gjennomføringer. Kald luft kan også trekkes ned fra kalde loft og sjaktforbindelser. Luftlekkasjer i bygningskonstruksjonen er med på å redusere veggens isolerende egenskaper.
 
Kaldras
Kaldras oppstår når oppvarmet inneluft treffer og avkjøles ved kald overflate, f.eks en vindusflate. Kaldras kan oppleves som ubehagelig trekk langs golvet. Store glassvegger og vinduer med dårlig U-verdi er vanligvis årsak til kaldras.