Bygningsfysikkdag 2017

For trettende året på rad arrangerer NTNU og SINTEF Byggforsk Norsk bygningsfysikkdag. Konferansen er et viktig treffpunkt for bærekraftig byggeskikk. "Nullutslippsbygg" og bygningsintegrert solenergi gjør sitt inntog.

11.12.2017

 

Med egen nærvarmesentral på Byåsen i Trondheim

I disse dager ferdigstilles en ny bolig på Byåsen i Trondheim med egen "nærvarmesentral" og et oppvarmingsbehov som slett ikke er til å bli skremt av. Les mer:

12.10.2017

 

Vi har fått ny kontoradresse:

Vi har flyttet til Kongens gate 60, 7011 Trondheim. (5. etg)

05.10.2017

 

Etterisolering av eldre mur og teglsteinsbygg kan være utfordrende , men det finnes alltid en løsning.

Innvendig etterisolering av mur yttervegger har vært ansett som et risikabelt tiltak som nærmest har blitt frarådet. Men for å oppgradere eldre murvegger der man ønsker å bevare fasadene av estetisk eller kulturhistoriske hensyn, er isolering fra innsiden den eneste løsningen. Hvis de riktige forutsetningene er på plass, kan innvendig etterisolering av murbygninger gjennomføres på en faglig forsvarlig måte. Les mer..

15.08.2017

 

Brannvinduer med svært gode U-verdi tilgjengelig på markedet. Les mer:

02.08.2017

 

Stopp luftlekkasjene i gamle trehus

Har du et trekkfult eldre trehus og vurderer rehabilitering og oppmaling? Les mer:

26.06.2017

 

Vi leter etter risiko-konstruksjoner i kjellere. Og vi finner flere av dem med varmekamera.

På 1980-tallet ble det begått mange alvorlige byggefeil i forbindelse med kjellere og sokkeletasjer i boliger over hele landet, nemlig Multi-murkonstruksjonen. Denne har kostet noen huseiere dyrt. Les mer:

11.05.2017

 

Hvor mye koster en tetthetskontroll ?

Dette er et spørsmål vi av og til får. Og svaret er : Det kommer alt an på hva kontrollen innebærer. Les mer:

16.02.2017

 

Stor og omfattende tetthetskontroll på Møre

Å måle tetthet og lekkasjetall i store bygg etter NS EN ISO 9972:2015 krever kunnskap, kompetanse og ressurser.

15.02.2017

 

Egenprodusert solenergi på avd. Fosen.

September 2015 ble et «småskala» PV solenergianlegg satt i drift på vår forsøksstasjon på Stadsbygd, Fosen. Anlegget er på 1,5 kWp og består av 5 IBC polysol paneler, koplet opp over GRID-inverter og leverer timevis 220V overskuddskraft til nett. Her kan vi løpende følge med anleggets operative drift, produksjon av energi, effekt, foruten kvaliteten på spenning og frekvens . Anlegget er bakkemontert 45o sørvent, og forskyner både eget hus og nabolaget med fornybar solenergi.

16.01.2017

 

Rapport «bærekraftig oppgradering av borettslagsblokker» Ny utgave.

Enøkplan as tildelt tilskudd fra Husbanken for å utarbeide plan for "Bærekraftig oppgradering av borettslagsblokker»

28.09.2016

 

Framtida er her. Les ditt strømforbruk "live"

Om «smarte strøm målere» AMS

20.09.2016

 

Flere klagesaker på trekk fra vinduer i nye boliger

Enøkplan har hatt flere klagesaker på «Trekkproblemer» fra vinduer i nye boliger.

29.08.2016

 

1800-talls uisolert tømmerhus med parafinfyring endret til TEK-10 standard på Nedre Charlottenlund I Trondheim

Å kombinere eldre og moderne arkitektur kan være en krevende øvelse.

11.08.2016

 

Skal du støydempe huset må du også tenke varmeisolering og energi

Et vellykket støyisolert hus kan også være et vellykket varmeisolert hus, vel og merke dersom dette er planlagt. Mye er helt lik tenkemåte, men fagene akustikk og energi må koordineres.

29.06.2016

Måling og kontroll i bygg

Datalogging av fukt og temperatur kan hindre byggskade

En vesentlig del av byggskader og problemer som forekommer i bygg, skyldes fukt i en eller annen form. Fukt i seg selv er ikke skadelig, men i for store mengder på feil sted kan fukt medføre store kostnader og problemer. Kontroll og måling kan forebygge problemer eller dokumentere tilstand.

Vi har dataloggere som over perioder på dager og uker, måler og dokumenterer relativ luftfuktighet (%Rh) og temperatur .

Byggtermografering og måling av bygningers tetthet.

Generelt om tetthetskontroll og termografi 

I bygningers ytterkonstruksjoner vil det alltid forekomme utettheter. Det kan være utettheter i selve konstruksjonen på grunn av skader, oppsprekking, dårlig utført matrealskjøter eller utette fuger, tilslutninger mellom forskjellige bygningsdeler, eller ved gjennomføringer av rør eller kabler. Ved vind eller trykkforskjell mellom ute og inne kan vi få luftstrøm gjennom utetthetene. Uteluft som anblåser veggisolasjonen reduserer dens varmeisolerende evne og kan medføre trekk inn i oppholdsonen. Infiltrasjonstapet gir økte oppvarmingskostnader, komfortproblemer og kan gi store skader på bygningskonstruksjonen. 

Byggeforskriftenes tetthetskrav
Det har lenge vært krav til tetthetsnivå i bygg, men først de senere år vært gjenstand for måling og kontroll. Nye TEK 2010 (2017) sier:

Bygningstype

Frittliggende småhus

Rekkehus inntil 2 etasjer

Andre bygninger

TEK  2007 /2010 (Utgått)

≤ 2,5 1)

≤ 1,5 1)

≤ 1,5 1)

TEK 2010 rev 2017 Ny

0,6 (1,5)

0,6 (1,5)

0,6 (1,5)

Passivhus NS 3700

≤0,6

≤0,6

≤0,6

Passivhus NS 3701

≤0,6

≤0,6

≤0,6

Tabell 1 Nye krav til lufttetthet n50 (m3/m3h) i byggeteknisk forskrift (2017) og i NS 3700 «Kriterier for lavenergihus og passivhus.» 1) Ved omfordeling mellom energitiltak aksepteres minstekrav lekkasjetall n50 1,5. (Tall i parentes er minstekrav)



Målemetode
I småhus måles lekkasjetallet med trykkmetoden som er definert i NS-EN ISO 9972:2015. Metoden er også beskrevet i Byggforskserien, men må modifiseres noe etter nye retningslinjer. Målingen gjennomføres ved at en fleksibel plastdør med vifte og måleutstyr for måling av luftmengder  (”Blower-door”) settes inn i en av byggets ytterdører. Alle tilsiktede åpninger i byggets klimaskjerm tettes (ventilasjon, uteluftventiler, avtrekksventiler, peisspjeld og ovnsventiler, etc). Ytterdører og vinduer holdes lukket, mens innerdører skal stå åpne. Systemet vil under tetthetskontrollen måle all utilsiktet luftlekkasje og sammenhørende  trykkforskjell mellom ute og inne. Lekkasjetallet n50 beregnes da som forholdet mellom samlet luftlekkasje og husets innvendige volum:
 
n50  = Ṽ / V   (m3/h m3)
 
hvor:
 
n50= h-1
 
Ṽ =  Målt lekkasjeluftmengde (m3/h)
 
V =(m3)
 
Korrekt oppmåling og beregning av volumet er avgjørende for beregningen av lekkasjetallet. Volumet skal beregnes ved å multiplisere innvendig golvareal (BRA). Volumet av innvendige vegger og mellombjelkelag er inkludert.
 
Lufttetthetsmåling av større næringsbygg
Tetthetskontroll av større næringsbygg utføres i prinsippet etter samme metode (NS EN ISO 9972:2015)
Større næringsbygg krever økte vifteressurser for å oppnå tilstrekkelig trykkforskjell mellom ute og inne. Tetthetskontroll av store næringsbygg utføres derfor med flere vifter (Blowerdoor) eller ved bruk av byggets viftesystem etter «manuell metode»
 
Byggtermografi
Termogram er et bilde tatt med varmekamera basert på infrarød teknologi. Termogrammer tolkes ved å lese fargene. Lyse farger indikerer høyere temperatur på objektets overflate, mørkere farger indikerer lavere temperatur. Termogrammene (se fig. 1) ledsages av temperaturskala (Referanse) som er unikt for hvert enkelt termogram. Rammer eller merkede punkter/streker i termogrammet er lagt inn for å hente ut temperaturinformasjon. Analyse av termogrammet kan gi informasjon om årsaken til det termiske avviket. Man kan også se hvor trekken kommer ifra og utifra dette tolke årsaken til utettheter og varmetap.


Termogram og foto viser vindu med trekk. Mørke farger viser kald flate, Her skyldes kalde feltet trekk fra innfeste av vinduskarm. (Enøkplan as)

Normalt begrenses kravene til termisk komfort til en oppholdssone f. eks en kontorplass eller ved sittegruppe på stua. Oppholdssonen begrenses horisontalt av gulvet og et plan 1,8 m. over gulvet. Vertikalt begrenses sonen av loddrette plan parallelle med rommets vegger, i en avstand av 0,6 meter fra disse. Det kan være utfordrende å måle trekk ved disse avstander i selve oppholdsonen. Det er derfor vanlig å måle ved selve lekkasjepunktet, ofte ca. 20 – 30 m.m. avstand. Luftlekkasjer kan skyldes flere forhold. Luftlekkasjer gjennom yttervegg skyldes vanligvis at vindtetting ikke er tilfredstillende montert eller er defekt. Utelufta vil dermed kunne infiltrere veggkonstruksjonen og finne veg inn til oppholdsrom. Drivkreftene kan forårsakes av vindtrykk eller undertrykk i bygget. Luft har en tendens til å finne de minste lekkasjepunkter. Gjennomblåsning kan skje ved utettheter i vindtettingssjikt eller i skjøter og sammenføyninger rundt vinduer eller tekniske gjennomføringer. Kald luft kan også trekkes ned fra kalde loft og sjaktforbindelser. Luftlekkasjer i bygningskonstruksjonen er med på å redusere veggens isolerende egenskaper.
 
Kaldras
Kaldras oppstår når oppvarmet inneluft treffer og avkjøles ved kald overflate, f.eks en vindusflate. Kaldras kan oppleves som ubehagelig trekk langs golvet. Store glassvegger og vinduer med dårlig U-verdi er vanligvis årsak til kaldras.

Levert av